Skoleledelsens bidrag til elevenes læring - muligheter og begrensninger

Skoleledelsens ansvar

Skolens ledelse er i dag tillagt et betydelig ansvar i forhold til å skape en god skole med fokus på elevens læring, trivsel, resultater og gjennomføring. Mange offentlige dokumenter som stortingsmelding nr.19, 30 og 31 understreker betydningen av at god ledelse er viktig med hensyn til elevenes læringsutbytte. Forskning og erfaring viser også at en god og tydelig skoleledelse er av stor betydning for å sikre god pedagogisk kvalitetsutvikling i organisasjonen. Dette innebærer at ledelsen må være i stand til å motivere personalet til å ta kollektivt ansvar for elevens læring ved å dele oppgaver, bidra til fagutvikling, evaluere egen praksis, være fremtidsrettet og endringsvillige. I samsvar med dette presiseres i St. melding 31: For å kunne lede skolen i riktig retning må rektor ha innsikt i det faglige og pedagogiske arbeidet. Rektor må kjenne til pedagogiske metoder og hva som kjennetegner effektiv undervisning av ulike elevgrupper, ha kunnskap om læreplanarbeid og elevvurdering. (st.meld.31)

Ledelsens muligheter - Elevsentrert lederskap

Nyere forskning viser at elevsentrert lederskap har positiv effekt på elevens prestasjoner (Robinson). Dette innebærer at ledelsen må ha hovedfokus på skolens kjerneprosesser og elevens læringsprosesser. Overordnet er hva som er best for elevens læring og hvordan skolen kan bidra til økt læring. Vi vet at størst effekt på elevens læring er kvalitet og gjennomføring på selve undervisning, samtidig er undervisningens kvalitet også den viktigste årsak for variasjon innenfor skolen (Hattie). Ønsker ledelsen virkelig å bidra til elevens læring, må ledelsen ta ansvar for å sikre best mulig kvalitet på undervisningen. Dette innebærer at ledelsen må involvere seg i den pedagogiske virksomheten, være i stand til å styre og lede elevenes læringsprosesser og samtidig ha oversikt over lærernes kvaliteter og innsats (Robinson; From). Lederne må videre ha evne til å stimulere til kritisk refleksjon rundt egen undervisningspraksis i personalet. I samsvar med ovennevnte fremhever Robinson følgende ledelsesdimensjoner som viktige for elevens læring:1. Etablering av mål og høye forventninger 2. Strategisk bruk av ressurser 3.Planlegging og evaluering av undervisningen 4. Delta i lærenes læring og utvikling 5. Sikre trygge omgivelser. Som det fremgår av egne resultater og tabellen nedenfor, konkluderer Robinson med at den viktigste ledelsesdimensjonen er hvordan ledelsen deltar i lærenes læring og utvikling (punkt 4). 

Bilde 2 "Five dimensions of Student-Centred Leadership"

Robinsons hovedkonklusjon er; desto mer lederne fokuserer på pedagogisk innflytelse ved å skape gode og trygge relasjoner til lærerne med hensyn til undervisning og læring, desto mer sannsynlig er det også at de påvirker elevens læring (Robinson; Smedstad). Et eksempel fra min egen skole: En studieleder som er fagansvarlig for realfagseksjonen og samtidig medlem av rektors lederteam, arbeidet tett sammen med matematikklærerne for å bedre undervisningen for spesielt svake elever i matematikk. Hun fremsto som en god rollemodell ved å lytte til lærerne og stimulere til kreative diskusjoner vedrørende elevens læringsprosesser. På dette viset fikk hun respekt og tillitt hos lærene, men sikret seg også legitimitet og innflytelse på undervisningen. En forutsetning for at lederen skal kunne lykkes er at vedkommende innehar nødvendig lederkompetanse og faglig tyngde. Dette er nødvendig for å kunne ivareta og prioritere faglige problemstillinger i en helhetlig sammenheng og samtidig vite hvilke tilbakemeldinger og råd lærene trenger i læringsprosessen. I forbindelse med elevsentrert ledelse fremhever Robinson spesielt tre lederegenskaper som er nødvendig for å kunne lykkes som en god leder: Lederne må kunne nyttiggjøre seg relevant kunnskap, må kunne løse komplekse problemer og ikke minst bygge tillitt (Robinson).

Ledelsens begrensninger og utfordringer

Dessverre viser flere undersøkelser at mange skoleledere fortsatt bruker mest tid på administrative oppgaver. Begrunnelsen for dette er at total arbeidsmengde til tider skaper problemer i forhold til prioritering, fragmentering, involvering og gjennomføring av pedagogiske arbeidsoppgaver. Med andre ord, administrative arbeidsoppgaver ”spiser” av tiden som mange ledere helst ville prioritert i forhold til pedagogiske ledelse (Udir 2013). Med utgangspunkt i at det foreligger et reelt ønske om pedagogisk ledelse, er det all grunn til å spørre seg hvorfor lederoppgavene da ikke blir prioritert annerledes, og hva som kan gjøres for å endre praksis? Svaret på dette er ikke entydig og alt annet enn enkelt.

Bilde 2 "Tidsklemme"

Likevel er overordnet i denne sammenhengen å ha fokus på de arbeidsoppgavene som fremmer og bygger opp under skolens kjernevirksomhet og elevenes læring.  Ønsker skoleledelsen virkelig å bidra mer direkte til elevens læring må elevsentrert ledelse prioriteres og bli et satsingsområde og ledelsesoppgaver må prioriteres deretter. For å kunne frigjøre mer tid til arbeidsoppgaver innenfor ”verdikjeden” må ledelse ha mot og ønske om å omfordele ansvars- og arbeidsoppgaver som for eksempel er knyttet opp mot stabsfunksjoner, administrative og ren praktiske oppgaver. Mange ”slike” oppgaver kan delegeres bort for å gi ledelsen rom og tid for å kunne delta aktiv i pedagogisk samarbeid og utvikling. En forutsetning for aktiv deltagelse i lærernes pedagogiske læring og utvikling er at man evner å skape en kultur og aksept som innebærer at ledelsen ”får lov til å involvere seg” i lærernes arbeid. Akkurat sistnevnte forhold utgjør imidlertid en betydelig utfordring, og da spesielt i den videregående skolen. Læringskulturen blant lærere i den videregående skolen er ofte preget av individualisme, uformell samarbeid, sterk fokus på sitt eget fag og at skolen har lite tradisjon for at ledelsen påvirker lærernes arbeid direkte. ”I mange skoler råder det en stilltiende enighet om at ledelsen ikke skal blande seg for mye inn i det som lærerne driver med.”(St. meld 31, 3.5.2.). På bakgrunn av dette er det en spesielt viktig ledelsesoppgave i skolen å legge forholdene til rette for å skape tillitt og stimulere lærerne til et mer forpliktende samarbeid både innen lærerkollegiet og med skolens ledelse.”En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis” (Roald 2012,55)

Hvis skolen ikke er i stand til å utvikle en ledelseskultur hvor det foreligger et kollektivt ansvar for elevens læring, og en grunnleggende forståelse, aksept og tillitt for at ledelsen skal kunne ”involvere seg” i lærenes pedagogiske arbeid, vil dette vanskeliggjøre profesjonell utvikling som vil kunne bedre kvaliteten på opplæringen.

Bilde 3 

Kilder:

From, Johan.2007. "Lett å lage god skole". Oslo: Aftenposten. Hentet 5.mai 2014.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lett-a-lage-god-skole-6610337.html#.U58VOM3OLkC

Hattie, John. 2012. Visible learning for teachers. Maximizing impact on learning. New York: Routledge

Roald, Knut. 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring: Når skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget

Robinson, Viviane 2011. Student-centered leadership. Jossey-Bass

Smedstad, Tormod.2012."Møte med professor Viviane Robinson". Skolelederen.2012 (6): 12-14
http://www.nslf.no/images/Marketing/skolelederen/2012/90985-06-12-skolelederen-siste.pdf

St.meld nr. 19 (2009-2010) Tid til læring
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010.html?id=608020

St.meld nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433

St.meld nr. 31( 2007-2008) Kvalitet i skolen

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-/3.html?id=516879

Utdanningsdirektoratet. 2013. "Tydelig lederskap fremmer gode relasjoner, samarbeid og elevprestasjoner". Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet 6.mai 2014.

http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/forskning-viser/Tydelig-lederskap-gir-gode-elevprestasjoner/


Bilder:

Bilde 1: http://www.teachingtimes.com/userfiles/image/viviane-robinson.jpg

Bilde 2: Time.jpg

Bilde 3: https://www.bestselgerklubben.no/sek-asset/products/9788202452421.jpg?w=218