Et flerkulturelt samfunn – en flerkulturell skole

Norge er et flerkulturelt samfunn og dette gjenspeiler seg også i den norske skolen. Spesielt tydelig ser vi dette i Oslo hvor ca. 40 % prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn. I skolen møter elevene ofte et annet språk, andre kulturelle uttrykksmåter og verdier enn det de er vandt med hjemmefra. Denne kontrasten kan påvirke elevenes trivsel, læringssituasjon og motivasjon for skolearbeid. Skolen på sin side må evne og møte denne pedagogiske utfordringen ved å nyttiggjøre seg det språklige og kulturelle mangfold som ressurs. (KD 2007; St.meld.nr.30)



Utfordringer for et likeverdig opplæringstilbud

En av de største utfordringene ved det flerkulturelle skolesamfunnet i Norge er å kunne gi alle elever et likeverdig og faglig godt opplæringstilbud. Det viser seg dessverre at elever med minoritetsspråklig bakgrunn i den videregående skolen har et større frafall og dårligere læringsresultater enn elever med etnisk norsk bakgrunn. (NOU 2010:7 Mangfold og mestring) Forklaringen på dette er mange, og i regjeringens evaluering, ” Mangfold og mestring ”, poengteres at det er nødvendig med en holdningsendring i opplæringssystemet og i samfunnet generelt, slik at flerspråklighet sees som en verdi.  Joron Phil hevder til og med at skolen ikke makter å realisere sine egne pedagogiske og demokratiske mål for undervisning av minoritetselever på en tilfredsstillende måte. (Joron Phil 2012,266)

Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse

Gjennom mitt arbeid som lærer og rådgiver i den videregående skolen i Oslo har jeg registrert at relativ mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn ikke har tilegnet seg tilstrekkelige språkkunnskaper i norsk fra grunnskolen. Dette fører til at skolenes oppmerksomhet ofte retter seg mot det eleven ikke kan, nemlig norsk. Følgene av dette er at skolen i god hensikt ofte iverksetter særtiltak som f eks. ekstra norskopplæring med overordnet målsetning om at dette skal gi eleven mulighet til å “gli inn” i et norsk homogent fellesskap. (Hauge, 2012, 15). Imidlertid kan mye tyde på at dette tiltak ikke nødvendigvis er utelukkende positivt. Mange minoritetsspråklige elever ønsker ikke å ta i mot tilbudet om særskilt norskopplæring. Begrunnelse; ” Vi har ikke behov, det går greit”. Men er dette virkelig greit? Eller er det heller slik at eleven ikke ønsker ”å tape ansikt” dvs. tape sin verdighet? (R. Sandal, 2014)  Er dette uttrykk for manglende og grunnleggende kommunikasjon mellom elev og skolen? Noe har sviktet, og en av årsakene kan være at mange i den videregående skolen fortsatt er av den oppfatning at en minoritetsspråklig elev er en elev som har behov for å lære norsk, dvs. språkkompetansen er utgangspunktet. Imidlertid vil man ved ensidig fokus på språkkompetanse, lett kunne overse elevens flerkulturelle kompetanse og egenhet. Opplæringen må gi både identitetsbekreftende og perspektivutvidelse for alle elever. Dette innebærer at skolen må bygge på elevens kunnskaper og erfaringer slik at eleven kan kjenne seg igjen og samtidig lære noe nytt. (Hauge 2012; NOU 2010:7)

Leder og kommunikasjon i et flerkulturelt skolesamfunn

Rektor har som hovedansvar å organisere et likeverdig opplæringstilbud for alle elever uavhengig av kultur og etnisitet. Han må ved å ta hensyn til ulike kommunikasjonsvaner og verdier legge forholdene til rette for å skape et godt elev-, arbeids- og læringsmiljø. En leder må signalisere at han ønsker en inkluderende skole for alle. Allerede ved første møte mellom skole, elever og foresatte må det vektlegges at skolen ser på mangfoldet og det flerkulturelle som en verdi og en ressurs, og at dette representerer en naturlig del av skolen. Troverdig og forståelig kommunikasjon er en forutsetning for tillit. For å fremme kommunikasjonen mellom foreldre med begrensete norskkunnskaper og skolen, vil tospråklige lærere, tolketjeneste og informasjonsmateriale i flere språk være svært positivt. Ved å gi foreldrene mulighet til å kommunisere i sitt eget språk vil de også kunne oppleve en reel mulighet til bidra aktivt i barnas skolegang. Misforståelser og uklarheter vil lettere kunne oppklares og forebygges. Ved å kommunisere en aksept for kulturelt mangfold og et klart ønske om et tosidig samarbeid med foreldre, vil man kunne skape en basis for god gjensidig kommunikasjon. (NAFO, skole- hjem samarbeid)

Inkludering og kulturforståelse

En forutsetning for vellykket inkludering i skolen er kulturforståelse, derfor er det viktig at elever fra ulike kulturer respekterer hverandre. Skolen må tilegne seg nødvendig kunnskap om minoritetselevenes kulturelle bakgrunn for at de skal kunne bidra til økt forståelse og respekt. I denne sammenhengen kan skolen eksempelvis arrangere en internasjonal dag hvor elevene får anledning til å presentere egen kultur og tradisjon. En internasjonal dag vil kunne fremme følelsen av sosial tilhørighet, uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn. (Nhat X. Dinh, 2002).  Skolen på sin side kan vise forståelse og respekt for kulturelt mangfold ved å ”pynte” representative områder i skolen som korridorer og kantinen med særegenheter fra ulike kulturer. Alle skal føle seg velkommen "into the house of learning". (Howards, Culturally Responsive Teaching and Learning)
Enkle tiltak kommunisert på en riktig måte kan således styrke felles tilhørighet og bidra til et bedre elev- og arbeidsmiljø.


Et inkluderende læringsmiljø

Minoritetsspråklige elever vil først oppleve ekte tilhørighet og et godt og inkluderende læringsmiljø, når det språklige og kulturelle mangfold inkluderes i den pedagogiske virksomheten som ordinære tiltak. (Hauge 2012). Eksempelvis bør man benytte elevens kulturelle bakgrunn som ressurs i undervisningen i ulike fag som f. eks i religion, etikk, sosiologi, kommunikasjon og kultur. Dette vil kunne fremme elevens selvfølelse, motivasjon og faglige interesse.

Prioritering og kompetanseheving av lærerne innen andrespråks-innlæring, vil også styrke kommunikasjonen og sikre at nødvendige tiltak tar hensyn til minoritetselevens språklige behov (NOU 2010:7, 233; NAFO, 10 prinsipper for andrespråksinnlæring)  

Med hensyn til ulike kommunikasjonsvaner, vil det også være positiv og rekruttere flere godt kvalifiserte lærere med minoritetsspråklig bakgrunn inn i skolen. Lærerne vil kunne virke som rollemodeller for minoritetsspråklige elever og fremstå som forbilder og fremme ønske om identifisering. (G.Hilditch og T.Strand, 2011)

Minoritetsspråklige elever har akkurat de samme behov som alle andre elever til å forstå, til å mestre, til å lære og til å bli akseptert for den de er. Skolen må bare gi dem muligheten til det.

Kilder:
Hauge A.M. ”Den flerkulturelle skolen” , Universitetsforlaget, Oslo 2012
Joron Phil, Etnisk mangfold i skolen, Universitetsforlaget, Oslo 2005

NOU 2010:7 Mangfold og mestring, 

http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

KD 2007, Likeverdig opplæring i praksis.

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/UDIR_Likeverdig_opplaering2_07.pdf

St.meld. nr. 30 Kultur for læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/8.html?id=404514

Ruth, Sandal, Geert Hostededes kulturdimensjoner. Hentet 05.03.2014.

http://www.lu.hio.no/flerkultur/faglig/Hofstede_dim.html

Grethe Hilditch og Toril Strand, Minoritetsspråklige lærerstudeneter møter den flerkuturelle skolen, Bedre skole nr.1, 2011. Hentet 05.03.2014. http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_1_11/BS_1-11_Hilditch_og_Strand.pdf

Nhat XDinh, Den flerkulturelle skolen, Pedagogisk profil nr.2 , 2002. Hentet 05.03.2014.

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19112411/24-11-2011#t=28m51s

http//nafo.hioa.no/ (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring)

Gary R.Howard, The 7 Principals for Culturally Responsiv Teaching

https://www.youtube.com/watch?v=IptefRjN4DY

Bilde1:http://nafo.hioa.no/kompetanse-for-mangfold/ 

Bilde2:http://ffl.uis.no/getfile.php/Følgegruppen%20for%20lærerutdanningen%20(FFL)/Forsidebannere/banner_700x284.jpg