Ledelse i skolen - tanker og refleksjoner: mai 2014

I løpet av de siste 2O årene har vi vært vitne til en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser.

Bilde 1 "Den digitale revolusjonen"

En digital revolusjon i forhold til pedagogisk læring har også funnet sted i skolen, og krav vedrørende digital kompetanse er fremhevet både i sentrale styringsdokumenter og i lærerplanen for Kunnskapsløftet som omtaler den digitale kompetansen som den 5.grunnleggende ferdighet. (Program for Digital Kompetanse 2004-2008; LK06) I tråd med dette har både elever og lærere i den videregående skolen fått bærbare PCer, trådløs nettverk og digitale læringsplattformer er etablert, og gamle krittavler er byttet ut med smartboards. Digital kompetanse skulle nå styrkes og integreres i undervisningen i alle fag. Men hva legges i ordet digital kompetanse? ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” (ITU 2005, 8) Digital kompetanse innebærer derfor ikke bare å ha tekniske ferdigheter, men handler også om å kunne vurdere digitalt innhold kritisk og nyttiggjøre seg denne kunnskapen i andre sammenhenger. (Les også ”Hva kan norsk skole lære av Star Wars” av June Breivik)

Mulighetene i det digitale klasserom er mange, men…

Bruk av digitale hjelpemidler åpner opp for nye pedagogiske muligheter vedrørende kommunikasjon og undervisning. Eksempelvis kan vi via internett knytte forbindelser til skoler i andre land, og bruke dette som læringsplattform både for språk og kultur. Elevene utfordres på dette viset til kommunikasjon og samarbeid via autentiske læringsaktiviteter. Alle fag vil kunne profitere på mer bruk av IKT i klasserommet. Dette kan være autentiske tekster i ulike sjangere, filmer, videosnutter, undervisningsvideoer og informasjonsinnhenting fra nettet i forbindelse med oppgave- og prosjektarbeid. Pedagogisk og riktig bruk av digitale verktøy vil kunne gi elevene mulighet til å utvikle evnen til kritisk tekning, stimulere til samarbeid og sikre grunnleggende ferdigheter for å mestre dagens informasjonssamfunn. Meget viktig er også det faktum at mange barn og unge opplever motivasjon og mestring ved bruk av digitale medier. Det digitale klasserommet gir derfor for både lærere og elever mulighet til å skape en ny arena for bedre læring. Selv om mulighetene er mange, er det dessverre fortsatt slik at for få lærere utnytter de mulighetene som IKT gir i undervisningen.

Hvorfor er det slik? Hvilke utfordringer møter vi med hensyn til bruk av IKT i undervisningen?

Bilde 2 "Den digitale verden"

Utfordringer i det digitale klasserom

1. Har lærerne ”nok” digital kompetanse?

Grunnleggende og gode ferdigheter i IKT er en forutsetning for å kunne oppfylle kravet i Kunnskapsløftet hvor IKT skal integreres i alle fag og på alle nivåer i skolen. Mye tyder på at manglende digital kompetanse hos lærere er en viktig faktor hvorfor digitale hjelpemidler ikke brukes mer i klasseromsundervisningen. Flere studier viser at bruksmønsteret til lærerne med hensyn til IKT ofte er knyttet til mer administrative forhold enn til selve undervisningen. ( ITU 2009; Klasseleiing og IKT i videregående skole. 2011) Ovennevnte forhold har jeg også observert ved min egen skole. Her finner man store individuelle forskjeller hvordan den enkelte lærer integrerer digitale verktøy i egen pedagogisk praksis. Hvorvidt dette alene skyldes mangel på digital kompetanse i forhold til pedagogisk bruk av IKT, eller om IKT rett og slett oppfattes som en ubevist trussel mot ”godt etablert undervisning", er ikke lett å si. Uansett, for elevenes beste, utgjør varierende digital kompetanse blant lærerne en betydelig utfordring for skolens ledelse. For å sikre at Kunnskapsløftes krav oppfylles bør derfor den enkelte lærers digitale kompetanse kartlegges slik at nødvendige tiltak iverksettes. Eksempelvis kan dette gjøres i form av intern opplæring av kompetente lærere og fagteam. Dette vil kunne fremme god delingskultur og samtidig stimulere til kunnskaps- og erfaringsdeling knyttet til digital kompetanse (ITU 2009). Samtidig er det også viktig at skolens ledelse på en positiv måte bidrar til at personalet inngår forpliktende samarbeid vedrørende bruk av digitale verktøy i undervisningen. Forpliktende samarbeid vil kunne bidra til kompetansehevning blant lærerne og sikre at IKT blir integrert i all undervisning. God delings- og fellespraksis for bruk av digitale verktøy vil også kunne motvirke et ”digitalt skille” i undervisningen som følge av lærerens ulike kompetanse, og således sikre mer likeverdig læringstilbud noe som til syvende og sist vil komme elevens læring til gode.

Bilde 3 "Digital kompetanse"

I tillegg til dette har skolen også et betydelig ansvar når det gjelder utvikling av elevenes digitale kompetanse. Spesielt viktig er dette i dag hvor elevenes digitale aktiviteter utenfor skolen i all hovedsak domineres av spill og ulike former for kommunikasjon på sosiale medier. Derfor er det skolens oppgave å lære elevene digitale læringsstrategier, formidle informasjon om digital opphavsrett og kildebruk, og ikke minst bidra til at elevene bevist er i stand til å tilegne seg kunnskap og nyttiggjør seg denne for eget læringsarbeid og digital danning. (Cathrine Tømte og Morten Søby,2009)

2. Utydelig klasseledelse i det digitale klasserom

Med god klasseledelse forstås en lærers evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. (Nordahl,2012) Men, hvordan opplever lærerne selv klasseledelse i dagens digitale klasserom? I en studie fra UIB svarte 59% av lærerne i den videregående skolen at de opplevde at IKT brukt i undervisningen ofte fører til mer støy og uro og samtidig forstyrrer elevens læring. Mange lærere følte seg derfor tryggere i klasseledelse uten PC (Klasseleiing og IKT i videregående skole. 2011) Dette problemet omtales også i Stortingsmelding 22 hvor det heter:” …Mange elever har problemer med å prioritere tid på fag og følge med i opplæringen når for eksempel spill og venner bare er noen tastetrykk unna….” (St.meld.22,40).

Bilde 4 "Multitasking"

Så hvordan kan vi bli bedre klasseledere i et digitalt klasserom?
” God klasseledelse innebærer tydelige regler og bevisstgjøring om når og hvordan IKT skal brukes. Bruk av digitale verktøy skal være målrettet og styrt av lærerne”. (st. meld nr. 22) I samsvar med dette viser også forskning at en lærer oftere vil ta i bruk IKT i egen undervisning hvis vedkommende selv innehar digital kompetanse og er trygg i klasseledelse. (Klasseleiing og IKT i videregående skole, 184)

Kilder:
Program for digital kompetanse 2004-2008. Utdannings-og forskningsdepartementet. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

LK06. Lærerplan for kunnskapsløftet.

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

ITU 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen.

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf

Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere. 2009. Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole?

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITUs_inspirasjonsseminar_rapport.pdf

Breivik, June: Hva kan norsk skole lære av Star Wars?

http://junebre.blogspot.no/2014_03_01_archive.html

Klasseleiing og IKT i videregående opplæring. Forskningsgruppa Digitale Læringsfelleskap. Universitet i Bergen. 2011.

http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf

Tømte, Cathrine og Søby, Morten: Å vokse opp digitalt-dagens barn og unge. Delte meninger 2009. Hentet 08.05.2014.

http://deltemeninger.no/-/page/show/2819_aa-vokse-opp-digitalt?ref=checkpoint